Et stoisk perspektiv på selvledelse

Stoisk filosofi har en renessanse i vår tid, også innenfor ledelse. I denne korte artikkelen vil jeg gi en liten smakebit på hva den kan tilby av perspektiver for moderne ledere.

Det første er kontrolldikotomien, som enkelt sagt uttrykker at med alt her i livet er det slik at det er enkelte ting vi selv bestemmer over, og andre ting vi ikke kan kontrollere. Resonnementet går videre til å si at det du ikke kan kontrollere, må du akseptere. Noen tolker dette i retning passivitet, men ved en dypere undersøkelse vil du se at dette medfører å ikke kaste bort tid, krefter og oppmerksomhet på ting du likevel ikke kan styre. Som igjen medfører at du kan konsentrere kreftene dine utelukkende rundt aktiviteter du faktisk kan påvirke. Sagt på en annen måte: Hvis du kan gjøre noe med det, hvorfor bekymre seg?

“Det du ikke kan kontrollere, må du akseptere.”.

Et godt eksempel på dette er mislykkede endringsprosjekter i moderne organisasjoner. Motstand mot endring ligger pre-programmert i menneskesinnet. Uansett hvor innlysende det måtte være for lederen at endring må til, vil det alltid møte motstand når det blir introdusert i en organisasjon. Dette kan du som leder ikke endre. Det du kan endre er din innstilling og respons til motstanden, samt en klar bevissthet rundt valg av ord når endringer blir kommunisert. Det er derfor viktig å minne seg selv på hva man faktisk går til når man foretar en dyptgripende handling. For det er aldri selve hendelsen som forstyrrer oss, men heller vår oppfatning av den.

Det snakkes mye om omstillingsevne og agilitet i dagens næringsliv. Likevel bruker vi mye tid på planlegging og strategi – vi har et ønske om å forstå hvordan verden kommer til å bli, basert på vår allerede etablerte virkelighetsoppfattelse. I dette åpner vi oss selv raskt for skuffelse og nederlag. Vi kan i beste fall gi en kvalifisert gjetting på hva som vil skje, men ingen av oss kan vite noe med noen grad av sikkerhet. Sann virkelighetsforståelse handler om å forstå hva som skjer i øyeblikket. Da kan vi ikke leve i fortid eller fremtid.

 

“Sann virkelighetsforståelse handler om å forstå hva som skjer i øyeblikket. Da kan vi ikke leve i fortid eller fremtid.”

 

De gamle stoiske filosofene etterlot seg et svært radikalt perspektiv i møte med en verden som er grunnleggende uforutsigbar. Alt kan jo skje. Rådet deres er å ikke forlange at verden skal gå som vi vil – vi skal snarere ville at det går som det går; da vil det gå oss vel. Ved første øyekast kan dette lett misforstås og igjen tolkes i retning passivitet, men en stoiker er ikke imot planlegging – han eller hun er imot å krangle med virkeligheten.

Det er aldri hendelsene i seg selv som forstyrrer oss, men vår oppfatning av dem. Derfor råder stoikerne om at hver gang noe hender deg, husk å vende blikket mot deg selv og spør hvilke særlige evner du har til besittelse. Hvis du blir tiltrukket av ting som går mot dine grunnleggende verdier, finner du i selvbeherskelsen evnen du trenger; hvis du opplever smerte, så i heltemot; blir du utskjelt, så i tålmodighet. Ved å gjøre dette til en vane, vil livets hendelser ikke overvelde deg.